Onsdag ble en prøvelsens dag. Vi hadde egentlig planlagt med en biltur rundt øya i dag, men av forskjellige årsaker (som vi ikke behøver å komme nærmere inn på) så var sjåføren ikke helt i form til en slik lang og krevende konsentrasjon denne dagen.
Når vi sist var her ned (i Des, 2010) så var jeg sammen med både Arne Ø, og Astri oppe på et vulkankrater som ligger mellom Los Cristianos og Playa de las Americas. Flott utsikt her opp, en 30 min. gange opp til toppen. Ta en titt på bildet til venstre. Det er tatt utenfor hotellet vårt, utsikt mot øst. Toppen vi var på er den til høyre. Den til venstre på bildet er Montana Guaza, en virkelig krater-topp som ligger øst for Los Cristianos – mye, mye høyere og større, hvor det er plassert en mengde antenner. Vi bestemte oss for å gå opp her i dag. Kl. 11 parkerte vi bilen ved bunnen av fjellet og begynte bestigningen. Vi klatret oppover som fjellgeiter. Som godt var hadde vi tatt med oss mat og drikke. Vi sleit oss opp til toppen, og enda verre var det å komme ned igjen – masse små rullestein som man lett kan skli på. På vegen tilbake kom styrtregnet, og steinene ble glatte og sleipe som bare fy. Vi brukte akkurat 5 timer på turen. Dette var vel sannsynligvis det dummeste vi noen gang har gjort, jeg foreslo for Astri flere ganger at vi skulle snu, men hun forbannet seg på at hun skulle helt til topps. Nå ligger hun i senga med bena høyt og er vel ikke sikker på om hun kan røre seg i morgen. Sjøl har jeg krampe i begge leggene, en dobbelsidig lyskebrokk samt et halvt dusin senebetennelser. Gamle folk skal ikke finne på slikt tull, en ting er sikkert – aldri opp her igjen. Vi måtte til og med sløyfe Happy’n i dag, men det er kanskje bra – dersom været tillater det blir det øytur med bil i morgen.
Når vi sist var her ned (i Des, 2010) så var jeg sammen med både Arne Ø, og Astri oppe på et vulkankrater som ligger mellom Los Cristianos og Playa de las Americas. Flott utsikt her opp, en 30 min. gange opp til toppen. Ta en titt på bildet til venstre. Det er tatt utenfor hotellet vårt, utsikt mot øst. Toppen vi var på er den til høyre. Den til venstre på bildet er Montana Guaza, en virkelig krater-topp som ligger øst for Los Cristianos – mye, mye høyere og større, hvor det er plassert en mengde antenner. Vi bestemte oss for å gå opp her i dag. Kl. 11 parkerte vi bilen ved bunnen av fjellet og begynte bestigningen. Vi klatret oppover som fjellgeiter. Som godt var hadde vi tatt med oss mat og drikke. Vi sleit oss opp til toppen, og enda verre var det å komme ned igjen – masse små rullestein som man lett kan skli på. På vegen tilbake kom styrtregnet, og steinene ble glatte og sleipe som bare fy. Vi brukte akkurat 5 timer på turen. Dette var vel sannsynligvis det dummeste vi noen gang har gjort, jeg foreslo for Astri flere ganger at vi skulle snu, men hun forbannet seg på at hun skulle helt til topps. Nå ligger hun i senga med bena høyt og er vel ikke sikker på om hun kan røre seg i morgen. Sjøl har jeg krampe i begge leggene, en dobbelsidig lyskebrokk samt et halvt dusin senebetennelser. Gamle folk skal ikke finne på slikt tull, en ting er sikkert – aldri opp her igjen. Vi måtte til og med sløyfe Happy’n i dag, men det er kanskje bra – dersom været tillater det blir det øytur med bil i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar