Og så var det tid for pakking...

Nå er vi i ferd med å trappe ned, de siste par dagene har vi for det meste holdt oss horisontalt, men noen korte turer innimellom. Det er vår siste dag her, i morgen kjører vi Fiestaen mot flyplassen og så bærer det hjemover med Norwegian. Det har vært et fint og avslappende opphold her denne gangen, men det er også alltid slik, når det går mot slutten – at det bli godt å komme hjem igjen. Hjem å ta vare på kroppen sin, nå er jeg snart like bred som jeg er høy – det er resultatet av all egg & bacon om morgenene, vin til ditt og datt, GT i tid og utide, men du verden hvor godt det er. Man har jo ferie, og jeg har hørt at det er viktig for helsa at man trives. Kjenner jeg Anne Grethe på jobben rett, så har hun kjøpt inn mye godt til lunch-salaten for neste uke, så da begynner et nytt liv.

Nå hører jeg signalet fra poolbaren – det er tid for Happy’en. Vi får ta med oss det siste besøket for denne gang. Jeg har en mistanke om at vi kommer til å treffe Tony igjen ved senere anledninger.

Vi er akkurat tilbake fra Happy Hour – vi skal rydde litt og forberede pakkingen. Jeg putter skittentøyet i bagen i morgen, vi har god tid før vi må sjekke ut kl. 12. Flyet går ikke før kl. 16, så vi er ikke på Rygge Internasjonale før ca. kl. 22.30. Det blir en fryktelig lang dag, håper det er mulig å snorke litt på flyet. I kveld blir det en tur ned i gata på en av de lokale kneipene for en enkel middag, er alltid litt forsiktig med kosten før vi skal på en lang flyreise. Har en gang tidligere reist hjem herfra med en virkelig god spansk mage – ikke å anbefale, spesielt ikke på et fullt fly.   

Vi er nå tilbake etter middagen, det ble også en tur innom vår stamkafe Epoca hvor vi tok kaffen og litt søtsaker. Men bare synet av senga nå, så blir jeg helt sløv i blikket.

Endelig på Teide.

 I dag mandag har det vært et virkelig hektisk program. Tidlig på formiddagen rigget vi oss til på balkongen med PC - kombinasjonslalåm ble en meget krevende alpingren for oss. I og med at Svindal vant så måtte jeg vente helt til etter blomsterutdelingen før jeg fikk Astri med på tur. I dag hadde jeg bestemt at vi skulle på fjellet, opp til Teide. Selv om skodda/skyene lå tett rundt toppen startet vi turen ca. kl. 14. Jeg hadde teipet Sophia fast på dashbordet, og hun loset oss trofast via små landsbyer oppover smale, kronglete fjellveier. Vi hadde ikke kommet mange 100 høydemeter for tåka satte inn. Vi kjørte nå i skyene. Det var så tett at jeg vurderte å be Astri gå foran og lose veg. Hastigheten var sjeldent mer enn 5 – 10 km/t, og mange ganger var jeg nær på å snu. På ca. 1700 m høyde slo plutselig sola igjennom. Vi var over skyene og det var merkbart en skarp, klar og ren luft. Det er spesielt å se utover landskapet når man har skyene under seg. Teide Nasjonalpark (eller Parque Nacional De Las Canadas Del Teide) er et fantastisk skue. Jeg har vært her oppe flere ganger tidligere, men syntes alltid det er fascinerende å komme opp hit, landskapet er helt spesielt. Krateret er ca. 20 km. langt – øst/vest, med en masse flotte fjellformasjoner. Veistandarden er bra, men det er ganske smalt. Når du er på Tenerife så er et besøk opp her et MUST. Platået i krateret ligger ca. 2200 m. over havnivå. Selve Teide toppen, hvor taubanen går nesten helt opp til, er 3718 m. Vi stoppet for kaffe på en kafeteria som ligger øst i krateret. Det ble ikke noe Tenerife Rundt i dag. Svindal og det tette skylaget får ta skylda for det. For å komme ned igjen, før det ble mørkt, kjørte vi ned på fjellets nordvest side, og det ble mer kaffe når vi passerte Los Gigantes på veg hjem.      

Markedsdag og Morsdag

Nå er det fare for at jeg er svartelistet på hotellet her. Tidlig i morges søndag var jeg nede i resepsjonsområdet og snuste litt omkring for å finne plasseringen til den trådløse nettverksboksen. Døra til siderommet var åpen, her var det mye teknikk, og over er sikringsskap så jeg en boks som hang og slang. Jeg kjente igjen denne og raskt var jeg inne – koblet strøm raskt  av og på igjen. Nå kan jeg utrolig lite spansk, men jeg skjønte at det var en del gloser som ikke gjør seg på trykk innblandet i de frasene som ble tildelt meg av nattvakta, som plutselig var dukket opp. Vi skiltes som brukbare venner etter at jeg hadde belært han litt om wlan teknologi og hvor viktig en ruter-restart er en gang i blant - og nettverket virker perfekt igjen. Astri er meget fornøyd med dette – mye sport i dag.

I morges var det kjølig, det var ned i 12 grader – pluss. Jeg skal vel ikke klage, jeg har lest at det er like mange minus hjemme nå. Sola skinner inn på altanen 08.40 sharp og da kan vi kaste yttertøyet. Ikke en sky å se på formiddagen – delvis skyet ettermiddag. Søndag er det markedsdag i Los Cristianos så jeg spaserte en tur over dit. Markedet ligger helt i enden på strandpromenaden, i utkanten av LC. Forferdelig mye folk samlet på et så lite sted, kan få klaus av mindre. Mye håndarbeide og annet krims krams. Jeg handlet ikke noe her, men jeg gjorde et viktig innkjøp på vegen tilbake. I dag er det nemlig en meget viktig dag – det er Morsdag. Slike anledninger må man ikke misse, så jeg kjøpte en god flaske spansk sjampis (på vegne av barna hjemme) og overrasket Astri med når jeg kom tilbake. Hun sa at det var den beste og eneste presang hun kunne tenke seg, så det valget var jeg heldig med, og Astri er alltid ærlig. Hun delte litt med meg.

Krise på nettet

Vi har nå hatt et par fine dager i sol og varme. Jeg må innrømme at vi fortsatt ikke har tatt denne tidligere omtalte bilturen ”Tenerife Rundt”, men jeg kan forsikre om at det nærmer seg. Opphold i friluft har blitt prioritert. Det har blitt noen fine spaserturer, fra vannhull til vannhull – noen kaffe har det også blitt innimellom. Vi har fulgt med på været hjemme og jeg har også fått melding om at det har kommet en del sludd og snø. Trond H. på jobben sendte en melding om at Moss Kommune hadde hatt diverse problemer med snøbrøyting, men man hadde nå satt inn all tilgjengelig mannskap for å ta det verste. Bildet til venstre illustrerer dette. 

I går var vi sammen med Bjørg & Rolf på en kinarestaurant ikke langt unna. Buffet opplegg, spis så mye du vil for €6,50, og det gjorde vi. Det var en mengde gode retter, noen var ganske sterkt krydret og som jeg burde holdt meg unna - det fikk jeg beskjed om senere på natta. I morgen søndag går turen hjemover for Ryggefolket, deres 14 dagers opphold her er over.

Astri har vært på shopping i dag, det har blitt noen gaver til småttingene hjemme – de venter en liten julaften hver gang vi har vært ute på reise.
Det har også blitt en del tv-titting i dag, mye sport om dagen, og som tidligere nevnt så er Astri en ganske aktiv utøver i denne grenen. Men plutselig så forsvant sendinga og det viser seg at bredbåndet her og all internettforbindelse til mitt veranda-kontor er blitt borte. Så nå er det krise. Nå må jeg besøke en nærliggende kafe for å komme på nettet. Jeg prøvde å få hjelp i resepsjonen, men der var det ingen som visste at de hadde internett på hotellet. Jeg får snoke litt rundt i morgen, så får vi se hva vi får til.      

Stoppet av nysnø.

I dag var det planlagt ”Tenerife Rundt” med bilen, men når vi våknet i morges så var det kommet nysnø. Det hadde vært dårlig vær helt siden vi kom ned fra fjellet, og det meste av natta, og mye av nedbøren var falt som snø i høyden. Ta en nøye titt på bildet, snøen ligger oppe i fjellsidene. Vi hadde tenkt oss en tur opp til Teide, over fjellplatået, ned Orotava dalen til Puerto de la Cruz. Dette kunne vi bare glemme, det gikk ut melding på lokalradioen om at veiene i høyden var stengt. Nå skal det sies at kl. 09 så var det igjen flott vær med en skyfri himmel. Her skifter været for. Vi slappet av ved hotellet, mest i horisontal stilling – kroppen hadde godt av det i dag. Lyskebrokken er i ferd med å leges og Astri har fått tilbake normalt ganglage. Tony var fornøyd med fulltallig frammøte på Happy’en og skjenket litt ekstra. Vi er nå vært her en uke, og er halvveis i ferien. Uff, som tiden flyr.      

Vi bestiger Montana Guaza.

Onsdag ble en prøvelsens dag. Vi hadde egentlig planlagt med en biltur rundt øya i dag, men av forskjellige årsaker (som vi ikke behøver å komme nærmere inn på) så var sjåføren ikke helt i form til en slik lang og krevende konsentrasjon denne dagen.
Når vi sist var her ned (i Des, 2010) så var jeg sammen med både Arne Ø, og Astri oppe på et vulkankrater som ligger mellom Los Cristianos og Playa de las Americas. Flott utsikt her opp, en 30 min. gange opp til toppen. Ta en titt på bildet til venstre. Det er tatt utenfor hotellet vårt, utsikt mot øst. Toppen vi var på er den til høyre. Den til venstre på bildet er Montana Guaza, en virkelig krater-topp som ligger øst for Los Cristianos – mye, mye høyere og større, hvor det er plassert en mengde antenner. Vi bestemte oss for å gå opp her i dag. Kl. 11 parkerte vi bilen ved bunnen av fjellet og begynte bestigningen. Vi klatret oppover som fjellgeiter. Som godt var hadde vi tatt med oss mat og drikke. Vi sleit oss opp til toppen, og enda verre var det å komme ned igjen – masse små rullestein som man lett kan skli på. På vegen tilbake kom styrtregnet, og steinene ble glatte og sleipe som bare fy. Vi brukte akkurat 5 timer på turen. Dette var vel sannsynligvis det dummeste vi noen gang har gjort, jeg foreslo for Astri flere ganger at vi skulle snu, men hun forbannet seg på at hun skulle helt til topps. Nå ligger hun i senga med bena høyt og er vel ikke sikker på om hun kan røre seg i morgen. Sjøl har jeg krampe i begge leggene, en dobbelsidig lyskebrokk samt et halvt dusin senebetennelser. Gamle folk skal ikke finne på slikt tull, en ting er sikkert – aldri opp her igjen. Vi måtte til og med sløyfe Happy’n i dag, men det er kanskje bra – dersom været tillater det blir det øytur med bil i morgen.

Garlicky Tiger Prawn Tagliatelle alá Elias.

Igjen er det lett å rapportere været, en stor blå himmel. God temperatur på dagen, noe kjølig på kvelden. Men, ryktene sier at det er et omslag i vente. Etter en rask sjekk på yr.no viser det seg at det kan komme noen dråper nedbør i morgen, da er det mulig det blir en rundtur på øya med bilen.

Vi har nå prøvd ut flere typer rødvin, men har nå funnet en favoritt. Vi har riktignok gått opp litt i pris, men denne Comportillo 2008, er virkelig verdt pengene. Jeg ga hele € 2,42 for den på super’n, noe som skulle bli ca. Kr. 19,10. Men, litt får man jo spandere på seg når man er på ferie. Som de fleste andre Rioja vinene så inneholder den mest tempranillo druer.
VM i alpin har startet så det kan bli noen anstrengende dager framover – mest for Astri. Vi får med oss det meste som skjer, vi kan se NRK på PC’en, både direkte og i opptak via wlan’et på hotellet.
Som jeg fortalte så ble det et STORT måltid på Tony Roma’s i går, som faktisk førte til at vi tok det litt roligere i kveld. Vi ble hjemme og jeg lager en gammel favoritt på den umulige komfyren - Garlicky Tiger Prawn Tagliatelle alá Elias. Hvitløk osen lå som ei skodde over hele området, men du verden hvor godt det ble.

Besøk på Tony Roma's

Ferskt bakverk hver morgen har nå blitt en vane. Det ligger en forretning på hjørnet som kan tilby velsmakende rundstykker 24/7, disse går godt sammen med egg og bacon. Når det gjelder steikingen så har jeg et problem. Hjemme har vi bare en vanlig komfyr, en slik med knapper å skru på og plater av støpejern. Her er det en heldigitalisert sak med flat topp, display og mange LED som blinker. Dette er for mye for en pensjonert ingeniør fra Jeløyen. Stadig piper det og blinker ERROR. Det verste er dog at stekepannen er så rund i bunnen at den lever sitt eget liv, den danser av sted så snart jeg nærmer meg.
Solen er fortsatt tilstede og etter å ha svidd litt på flesket, ble det en lengre spasertur i dag også. Vi stakk innom Hotel Gala, her skal Sølvi og Knut feriere i mars. Jeg knipset noen bilder, så Sølvi – du kan se bildene på denne linken: http://www.fishweb.no/gala.htm

Vi stoppet ved Tony Roma’s restaurant og bestilte bord for kvelden. Bjørg og Rolf har truffet et par gamle venner her, Jorunn og Arne, så vi ble 6 som spiste spare-ribs senere på kvelden. Et kjempemåltid, så mye mat at vi fikk med restene i en dogy bag, så Rolf får nok spare-ribs til frokost i morgen. 
I dag rakk vi tilbake til Happy Hour. Tony i baren var redd vi var blitt syke i går, så vi ble enige om å melde ifra dersom vi uteble uten virkelig god grunn.

Søndag er hviledag.

Det er blitt søndag. Søndag er hviledag, så nå kan vi slappe av og bare nyte livet. Det har vært et par stressende dager for meg. Mye kontorarbeid samt oppgaver i hjemmet som matlaging og hyppige besøk på supermarkedet.
Litt før kl. 11.00 i dag, akkurat når jeg satt og sterkt vurderte et kirkebesøk, så ringte det på døra. Der sto det en rund og godslig dame med et brett som inneholdt champis (cava) og frukt. Hun ønsket oss Goten Tag og fortalte deretter på spansk at det var en gave fra direksjonen. Vi er jo nå blitt stamgjester her (vårt andre opphold) og da vanket det noe ekstra. Jeg takket og bukket og avlyste videre tanker om kirkebesøk.

Oops, nå må jeg være forsiktig og ikke erte på meg noen der oppe. Han har vært generøs med været så langt, under siste besøk her var vi ikke på bølgelengde. Kanskje mine bønner blir bedre hørt der oppe denne gang, jeg bor jo tross alt i toppetasjen. Været er nå topp, sol hele dagen, men noe kjølig på kvelden.

Apropos språk, Astri behersker nå snart tysk flytende. Hun ser sport på Eurosport, og her er det den tyske versjonen på tven som gjelder. Det var nære på noen stygge gloser når Jansrud var 0,12 sek for sent ute til å ta gullet i dagens storslalåm.

Jeg fikk litt anger senere i dag, så på vår vandring langs strandpromenaden i Los Cristianos oppsøkte jeg den Svenska Kyrkan, mest med tanke på kirkekaffe og hjemmebakte vafler. Det nyttet ikke, vi kom ikke inn – jeg røsket godt i døra, men den var stengt.
Det ble en lang tur og plutselig kjente jeg det begynte å rykke i høyre skulder med påfølgende lette spasmer i høyrearmen. Klokka var litt over 4 og det var tid for Happy Hour, men vi var langt hjemmefra. Vi måtte hoppe over dagens besøk i poolbaren og vi laget vår egen happy versjon på verandaen noe senere.
Kjell og familien skal feriere på Tenerif noe senere i måneden. De skal bo på hotell Iberostar Las Dalias, et meget stilig hotell med de fleste fasiliteter. Jeg tok noen bilder der i kveld, og Kjell – jeg har sendt deg linken til dem.

Tilbake på Tenerife

Her kommer en hilsen fra Tenerife. Vi er tilbake på Hotel Marola Portisin, det samme hotell vi bodde på sist nov/des. Vi hadde jo bestilt et hotell litt lenger opp i skråningen ved golfbanen, men vi endret på dette da vi likte oss godt på Portisin. Vi fløy ned her med Norwegian på torsdag, ut i fra Rygge International Airport. Kjempefin flyplass, aldri noe kø, godt utvalg på taxfree og sjelden noe forsinkelser. Flyreisen er jo lang, over 5 timer, men flere av disse var jeg i drømmeland. Vi hadde seter på hver side av midtgangen, det er kjekt slik at jeg kan strekke det ene benet litt ekstra. Det går bra helt til man blir påkjørt av trillevogna, man våkner brått når den smeller inn i kneskåla – og så bråforbanna jeg blir.

Vi har leid bil denne gangen så jeg rigget opp Sophia i vinduet og vi la i veg til hotellet. Bilen er en Ford Fiesta og den lystret bra. Sophia fant vegen lett, hun har et sensuelt italiensk tonefall når hun instruerer veivalg. Vi fikk fylt opp kjøleskapet med det mest nødvendige, det ble en tidlig kveld til køys.

Lørdag, kjempefint solskinn hele dagen. Vi bor i toppetasjen på hotellet, og det er ikke overbygg over verandaen – så regn er forbudt under oppholdet. Litt vind er bare bra når sola steker som mest. Vi har en flatskjerm TV og det er mye sport om dagen. Astri er hissig på sport og vi har rigget oss til slik at hun kan sitte i sola og samtidig følge begivenhetene. Som vanlig har hun også med seg noen årganger ukeblader hvor jeg tror at kryssordene er det viktigste. Hun er veldig fornøyd med værtypen nå, det er en meget tørr værtype, lav luftfuktighet og det er godt for smerten i leddene. Hun har ikke tatt noe medisin til nå.
Vi spaserte litt i går, men kl. 16.00 sharp var vi tilbake ved poolbaren – det var tid for Happy Hour. Vi traff Bjørg og Rolf fra Rygge – de kom hit til hotellet sist søndag og blir i 14 dager. Vi har felles kjente, Anne og Håkon, som også skulle vært her, men Anne ble syk – vi hilser og ønsker god bedring. Så fort jeg viste meg i bar-området, spratt det fram to GT på disken. Dama kjente oss igjen og lovet å ha et godt lager tonic og nachos. Vi fortsatte gildet hos Bjørg/Rolf, det var kortest veg til leiligheten deres.