Endelig på Teide.

 I dag mandag har det vært et virkelig hektisk program. Tidlig på formiddagen rigget vi oss til på balkongen med PC - kombinasjonslalåm ble en meget krevende alpingren for oss. I og med at Svindal vant så måtte jeg vente helt til etter blomsterutdelingen før jeg fikk Astri med på tur. I dag hadde jeg bestemt at vi skulle på fjellet, opp til Teide. Selv om skodda/skyene lå tett rundt toppen startet vi turen ca. kl. 14. Jeg hadde teipet Sophia fast på dashbordet, og hun loset oss trofast via små landsbyer oppover smale, kronglete fjellveier. Vi hadde ikke kommet mange 100 høydemeter for tåka satte inn. Vi kjørte nå i skyene. Det var så tett at jeg vurderte å be Astri gå foran og lose veg. Hastigheten var sjeldent mer enn 5 – 10 km/t, og mange ganger var jeg nær på å snu. På ca. 1700 m høyde slo plutselig sola igjennom. Vi var over skyene og det var merkbart en skarp, klar og ren luft. Det er spesielt å se utover landskapet når man har skyene under seg. Teide Nasjonalpark (eller Parque Nacional De Las Canadas Del Teide) er et fantastisk skue. Jeg har vært her oppe flere ganger tidligere, men syntes alltid det er fascinerende å komme opp hit, landskapet er helt spesielt. Krateret er ca. 20 km. langt – øst/vest, med en masse flotte fjellformasjoner. Veistandarden er bra, men det er ganske smalt. Når du er på Tenerife så er et besøk opp her et MUST. Platået i krateret ligger ca. 2200 m. over havnivå. Selve Teide toppen, hvor taubanen går nesten helt opp til, er 3718 m. Vi stoppet for kaffe på en kafeteria som ligger øst i krateret. Det ble ikke noe Tenerife Rundt i dag. Svindal og det tette skylaget får ta skylda for det. For å komme ned igjen, før det ble mørkt, kjørte vi ned på fjellets nordvest side, og det ble mer kaffe når vi passerte Los Gigantes på veg hjem.